San Francisco våren 2008. Bjørnar og jeg hadde vært i bydelen Castro på kafé. Vi var det eneste heterofile paret på den lokale Starbucksen, en ganske spesiell opplevelse. Rett før skumringen tok til skyndte vi oss oppover bakken til Alamo Square, en liten park med fantastisk utsikt til de flotte viktorianske husene kalt ”The Painted Ladies”. I bakgrunnen kunne vi se hele skylainen til San Francisco i solnedgangen. Vi fant oss et fint sted i parken med god utsikt. Etter en liten stund kom en mann og hans hund gående på kveldstur. Hunden hoppet og spratt forventningsfull rundt eieren sin helt til han fant fram en ball. Hunden raste av gårde etter ballen, hoppet himmelhøyt og snappet den inn i kjeften sin. Så suste han tilbake til eieren sin og oste av forventning før neste kast. Bjørnar og jeg var helt stille mens vi lot oss underholde av hundens akrobatikk og koordinasjon, og ikke minst det flotte samspillet mellom de to. Før vi visste ordet av det var solen gått ned og utsikten borte uten at vi egentlig hadde fått den skikkelig med oss. Vi fikk heller ikke tatt et eneste skikkelig bilde!(Fant dette på nettet) Mannen og den etter hvert ganske andpustne hunden tuslet videre på turen sin og Bjørnar og jeg satt framdeles fasinert i taushet en stund før en av oss utbrøt: ”Vi blir altså nødt å få oss en hund!”
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar